I dag er det verdens sykkeldag. Dagen anerkjenner sykkelen som et enkelt og bærekraftig transportmiddel med store gevinster for både helse, miljø og byliv. Men i Bergen og Oslo, og kanskje snart i flere byer, markeres sykkelen ikke bare én dag i året. Her har vi fått vår egen månedlige sykkeldag. 🚲🚲🚲
Hundrevis av syklister i alle aldre syklet gjennom Bergen forrige fredag. De spilte musikk, ringte med sykkelklokkene og vinket til forbausede tilskuere. Under mottoet «Vi hindrer ikke trafikk, vi er trafikk» uttrykte også jeg høyt det som ellers ofte bare uttrykkes lavt: tydelig kritikk av status quo.
Situasjonen for syklister i Bergen er så utilfredsstillende at byen i fjor pådro seg den globale sykkelfesten Critical Mass, og dermed også en månedlig sykkelprotest. Det samme har nå også skjedd i Oslo, der tohundre syklister, inspirert av Bergen, samlet seg til en felles tur med musikk, jubel og protest. Vi alle som deltar i Critical Mass står på skuldrene til en verdensomspennende sykkelbevegelse som siden 1992 har krevd trygge forhold i byene sine. Vi viderefører det samme budskapet i Bergen og Oslo: Sykkelen er et fantastisk transportmiddel, men byene våre mangler det som skal til for å gjøre sykling trygt for alle.
Tiltak som Fyllingsdalstunnelen og den gradvise utbygningen av sykkelstamvei nord–sør er viktige, men langt fra nok. Skal flere velge sykkelen i hverdagen, vet vi allerede hva som må til. Det er grundig dokumentert i både forskning og andre byers erfaringer: Det trengs et sammenhengende sykkelveinett. Farlige punkter må utbedres. Det må etableres nok trygg sykkelparkering for å redusere tyveri. Og der syklister og fotgjengere deler vei med biler, må farten ned.
Byer som ikke prioriterer disse tiltakene, ender opp med lav sykkelandel. Bergen skårer jevnlig dårlig i nasjonale undersøkelser blant syklister, og sykkelandelen har stått stille på rundt 4 prosent siden 2008. Biltrafikken derimot vokser, selv om kommunen har forpliktet seg til nullvekstmålet, der all vekst i persontransport skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Likevel finnes det allerede en vedtatt strategi for å snu utviklingen. I 2020 vedtok bystyret en sykkelstrategi frem mot 2030. Der slås det fast at flere aktører må bidra for å nå målet om 10 prosent sykkelandel. I 2026 er vi fortsatt ikke i nærheten, og mye av planen ligger langt frem i tid. Det viser at både prioritering, oppfølging og gjennomføring må bli bedre.
Sykkel er ikke et nisjetema, men en sentral del av urban mobilitet. Når hundrevis av syklister samles måned etter måned for å minne myndighetene på dette, er det et tegn på at tålmodigheten er i ferd med å ta slutt. Vi trenger ikke flere visjoner om å bli en sykkelby. Vi trenger politikere som faktisk bygger den.
Sarah
Vi ses på neste Critical Mass 26. juni 2026! 🚴😊
Leave a Reply